Ble Qatars business class løsningen for en med flyskrekk?
Anmeldelse av Qatar Airways Business Class, Oslo - Doha - Singapore: Å lide av flyskrekk er ingen god opplevelse. Fornuften forsvinner, og kaldsvetten kommer, bare man skal bestille billetten. Det blir søvnløse netter før avgang, og en kvalmende uro og kraftanstrengelse under take off. Slik har jeg det hver gang jeg skal på tur, men jeg lar det ikke stoppe meg. Jeg SKAL på tur for å oppleve det venner og familie også gjør. «Åssen kan du ha flyskrekk, du som reiser så mye?» er sjargongen jeg hører. Men det er en ren ståpå-vilje, for jeg VIL oppleve nye steder – jeg også. Derfor var det ikke tvil om at jeg ville til Singapore for å besøke en vennefamilie som hadde flyttet dit for ni måneder siden. En ny del av verden, et sted som jeg kanskje aldri vil komme tilbake til. I over to uker søkte jeg etter billett, og til slutt var datamaskinen min så lei av søkene at den fant fram reklamen den trodde jeg ville ha: «Qatar Airways med knallpriser til Singapore». Raskt fant jeg kjempebillige turistklassebilletter – men også forholdsvis billige billetter til business class. De var innenfor reisebudsjettet på 10.000 kroner. Worth a try? Billettene ble bestilt på business. Oslo-Doha-Singapore 5. mars 2016, med retur 16. mars. Pulsen var på topp - og jeg angret allerede kjøpet… På flyplassen: Jeg ankom flyplassen med trygge NSB, og gikk rett til innsjekking hos Qatar. De har innsjekking på helt motsatt side fra togsporene på Oslo lufthavn, så det var noen tunge meter. Ikke bokstavelig, men inne i hodet.
Foran Business hadde Qatar lagt ut en burgunderrød matte, og en smilende betjent bak skranken ønsket meg velkommen. Innsjekkingen gikk veldig kjapt, og mine boardingkort som jeg hadde skrevet ut var ikke gode nok. Jeg fikk nye, i en burgunder konvolutt siden fast track-maskinen i sikkerhetskontrollen ikke leste så godt de hjemmelagde boardingkortene. Denne burgunderrøde konvolutten skulle vise seg å skille oss på business fra «de andre». Sikkerhetskontrollen gikk kjapt og smidig på OSL, mye takket være fast track. Å få unnagjort den greia er viktig for meg. Ja, det er godt å se at sikkerheten blir tatt seriøst, men det er et stressmoment. Det blir venting, med mange gretne reisende som aller helt vil slippe sikkerhetskontrollen. Stemningen blir mer stressende enn nødvendig. På fast track var jeg ferdig på et blunk, uten kø. Jeg er veldig glad i mennesker, men når skrekken tar litt overhånd, er store mengder mennesker et lite problem. Jeg satte kursen rett mot OSL Lounge, for å finne en vei ut fra folkemylderet på OSLs avgangshall. På flyskrekkkursene jeg har vært på så har vi lært at lørdag er en av de roligste dagene på flyplassene. Men ikke denne lørdagen. OSL Lounge viste seg å være en avslappende opplevelse. Jeg fikk ikke testet noe annet enn en god stol i et hjørne. Men oppholdet ga meg den roen jeg trengte en snau time før avgang. Om bord: For ikke lenge etter så var det på tide å finne veien til gaten, med det nye F-nummeret. Først gjennom passkontroll, og så igjen via egen «kø». På Business var det ingen andre som skulle gå gjennom gaten enn meg på det tidspunktet. Veien inn mot flyet ble tung, men smilende crew tok meg imot.
Det var uvant å gå til venstre, i stedet for høyre. Det var perseren selv som viste meg veien til sete 4A. Han trodde jeg skulle til Perth, men kunne raskt konstatere at nei, jeg skulle jo til Singapore. Sjampagne ble servert nesten med en gang. Business var bare halvfull i den halvannet år gamle Boeing 787-maskinen, mens det var ganske fullt på turist. Boardingen gikk raskt, og «Customers all aboard» ble sagt ti minutter før oppsatt avgang. Likevel var vi 15 minutter forsinket på grunn av «flight slot».
Sete, komfort og underholdningssystem: Ikke før etter take off fikk jeg konsentrert meg mer om omgivelsene. Da hadde nervene roet seg noe, og vi var i gang. Setene i Dreamlineren var svært komfortable. Vi satt i noe som kan minne om enorme «egg», med seter som kan legges helt ned til en flat seng. Forskjellige innstillinger ga meg mulighet til å sitte med beina utstrakte, eller ned, og det var mye oppbevaringsplass i diverse luker. Menyene for mat og vin lå klare til inspeksjon.
En ganske stor skjerm (15 tommer?) viste en loop med forskjellige filmer og spillmuligheter. Her kunne jeg se den siste James Bond-filmen «Spectre», og en rekke andre nye filmer. Samtidig hadde de en rekke «gamle» klassikere som Star Wars og Harry Potter. Et ganske rikt utvalg. Noen klassiske spill var det også, og alt ble betjent via en android-dings som minnet om en mobiltelefon.
Her var diverste kart også. (Et interessant tillegg til kart i reisen fra Doha til Singapore, var at Airbus 350-maskinen hadde et kamera i halen som filmet fremover, bakover og rett ned).
Støydempende øretelefoner var også i setet, slike som omkranser hele øret. Det første paret virket ikke, men betjeningen unnskyldte seg veldig og skaffet nye innen få minutter.
En toalettveske med øyenmaske, sokker, lepomade, Aqua de gio aftershave og after shave balm lå ved setet. (Damene fikk sin egen versjon) Mange har nok lest om Dreamliner-mulighetene med lysregulering. Dette ble brukt under hele turen. Det var også en ganske stille flytype, som gjorde flyturen – ja, behagelig! Jeg har aldri trodd at jeg noen gang skulle skrive noe slikt om en flytur. Men bare det å kunne strekke seg ut og legge seg ned, var et stort pluss.
Betjeningen var velvillige og forståelsesfulle. Ala carte-maten ble servert når vi selv ville, og de var ekstra oppmerksomme for meg når vi var inne i turbulens. Det satte jeg pris på. Crewet hadde åpenbart sine faste kunder å ta vare på, og alt gikk som smurt.
Siden det var så få på business, så virket det som om at de i tillegg hadde kontroll på når toalettene ble brukt. Etter hvert toalettbesøk gikk en i crewet og gjorde det klart til neste passasjer. Toalettene var forøvrig ganske store, med tanke på at det var et flytoalett. Dreamlineren hadde til og med vindu. Her lå barbersaker og tannbørster klare.
Jeg fikk ikke sove på denne delen av turen, men så var det også en dagsrute. Den gikk greit siden det var så mange filmer og tv-serier å velge mellom. Tilbudet inneholdt filmer både fra Hollywood, Bollywood og arabiske produksjoner, nye og eldre filmer. Lounge under mellomlandingen Business-passasjerene fikk egen buss fra parkeringen til Oslo-flyet. Denne hadde «stresslesser», og var bare halvfull da vi kjørte av gårde. To stressede australske passasjerer fra turist ble nektet ombord på denne, og måtte vente på en vanlig buss.
Business-loungen i Doha var luftig og rolig. Den var plassert i andre etasje over shoppingdelen, og var et godt alternativ til liver under. Ingen fly ble ropt opp over høyttalerne, og det var skjermer på strategiske steder på hele området. Kafeen var bak en egen glassvegg, der praten var litt mer høylytt. Her kunne vi bestille salater og sandwicher, og drikke. Både med og uten alkohol. Maten ble server ved bordet. Denne kafeen var bare en liten del av loungen. Også bønnerom, soverom og kontorsal var det tilbud om. Én ting bør jeg ta med: Toalettene i loungen var en egen «opplevelse» i seg selv. Her var det verter som ønsket velkommen, og viste oss til nærmeste ledige toalett. Han gikk så inn og vasket setet mens jeg så på, og så var alt klart. Etterpå da jeg vasket hender kom de med frottéhåndklær i en rull. Jeg takket og bukket, og de takket og bukket tilbake. Turen videre Doha er en grei flyplass å finne fram på. Nå er nok ruten mot Singapore en større rute, for flyet dit gikk med en Airbus 350-900 som var stappfull. Mitt sete var rett ved hovedinngangen, der alle gikk inn.
Alle måtte dermed forbi dette sete 7A, noe som ikke gjorde meg noe i utgangspunktet, men så er det dette med stress og mas før en avgang med fly for meg. Derfor forsøkte jeg å få plass lenger fram på turen tilbake, men da var det fullt på flyet. (Men jeg var da forberedt på at det ville bli mye folk). Her fikk vi tilbudt hver vår pysjamas, i tillegg til det «utstyret» vi fikk utdelt i Dreamlineren. Denne ble jeg faktisk oppfordret til å ta med meg. Det ble en god opplevelse å fly business hos Qatar. Denne rolige atmosfæren er nok en stor del av det. Betjeningen var profesjonelle og vennlige. Nye fly hjelper også. Det halvannet år gamle flyet fra Oslo til Doha var det eldste jeg satt i på denne turen.
Oppsummering Hvordan skal jeg nå kunne fly på turist igjen? Det var vel tanken da jeg landet i Oslo etter min ferie i Singapore. Opplevelsen tilbake var ganske lik turen nedover, og jeg har bare positivt å si om Qatar Airways. To dager etter, fløy jeg til London på turist med Norwegian. (Norwegian Air International, ikke den norske delen) Jeg var tilbake til gamle synder i hodet, med stress og flyskrekk. Business er kanskje medisinen? En ganske kostbar medisin? Av Eigil Kittang Ramstad, business-passasjer med flyskrekk.
