A
Aurora
Guest
Jeg pleier vanligvis å skrive ganske mye, men jeg holder meg kort og konsis. Tenkte mest å dele noen bilder, da jeg rydder i harddisksystemet mitt. I Mai i år dro jeg og min samboer til Island, med SAS. Det ble et siste møte med SAS Business class intra europa. OSL-KEF-OSL fløy vi, med en særlig nydelig middag på returen KEF-OSL. Reinsdyrsteik med viltsaus, nydelige poteter og tyttebærsyltetøy. Første gangen jeg har fått det, og det ble en 100% verdig avslutning på mitt bekjentskap til SAS's business class intra Europa. "Takk for alt"!
Men nok om det, over til poenget med tråden. Vi dro til Island for å finne Twin Otteren. En sagnomsust maskin i Norge, som Widerøe rattet i vær og uvær særlig i de nordligere trakter. Det var kanskje derfor vi ikke ønsket å finne Twin Otteren på en sydhavsøy rundt Ekvator, men heller finne den igjen nord for polarsirkelen!
Så der stod vi, i Akureyri (en by på nordkysten av Island), og var Mr. and Mrs. BIG SMILE i det en nydelig, rød Twin Otter ble tauet ut fra hangaren.
Det kriblet i magen omtrent som det pleide å gjøre da jeg var 6 år og jeg måtte legge meg kvelden før bursdagen min. Også måtte man bare snike seg opp, og spørre mamma om man ikke vær-så-snill kunne få åpne en gave. Også fikk man det.
Hvor skulle vi? En øy som ligger på polarsirkelen. Grímsey heter den, og befinner seg under den røde prikken på dette kartet:
Det var helt RÅTT når motorene og det øredøvende bråket ble satt i gang. Parafinlukta bredte seg ut i kabinen som var innredet fra 80tallet (finerplater i tre-imitasjon) - og glisene våre stod i fare for å vokse seg ut av ansiktene. Dette var ekte, rå moro.
Air Iceland's Fokker 50 har en vakker hale, og korresponderer bra med avgangen.
Engines, ON!
Goodbye Akureyri, see you soon!
Enroute Grímsey, en smakebit på hva øya livnærer seg av.... Fisk
Her er det bare å holde seg fast Slik de gjør på Twotteren. Landing på bittelille Grímsey.
Sentrum av øya... Sparsommelig bebodd. Byens hjerte/kjerne: havna, kan også sees.
For å få et inntrykk av hvor liten denne øya er, stjeler jeg ett bilde fra internetten.
That's it liksom. 25 minutter tar flyturen fra Akureyri ut til Grímsey. Vi har booket oss en egen guiding på øya, så vi blir hentet av to lokale ungdommer i en minivan. Det bor ca 80 stk permanent på øya. Alle husene har navn, ikke adresse. Alle husene har egne nødaggregater i hagen, samt vanntanker. De har én butikk som er åpen 1 time om dagen. Alle lever av fiske. Første stopp er derfor havnen, og fiskefabrikken. Jeg kommer fra Nord-Norge og er vokst opp med fisk, så jeg fattet stor interesse i å se hvordan prosessene blir gjort andre steder i verden. De sendte ikke fisken avgårde til Thailand for ompakking, that's for sure Fikk gå i gatene litt, ble kjørt ut til fyrtårnet på sørenden av øya, besøkte kirken de har stående, gikk i fjæra og møtte lokalbefolkningen (lomvi-fuglen, eller puffins som de heter på engelsk). Kjørte også til nordenden av vegen hvor vi fikk se en BREATHTAKING utsikt over bukta som ligger i nord. Det var rett og slett helt vanvittig - og det kommer fra meg som har vokst opp i Lofoten i Norge. Noen ganger er det godt å få slike "PANG rett i magen-øyeblikk" hvor naturen tar pusten fra deg. Lufta myldret av sjøfugl, det var seagulls, northern fulmars og puffins overalt hvor man så - og gikk. Puffins'ene så nysgjerrig opp på deg fra sine huler i bakken, og fulmarene seilte sakte forbi deg mens de betraktet deg. Det er så tydelig at fuglene ikke har noen naturlige fiender på denne øya.
De har også et skilt som markerer polarsirkelen. Det var mindre storslagent å oppleve - da både mr. og mrs. big-smiles er født og oppvokste godt nord av polarsirkelen, hehe. Men vi poserte nå allikevel for bildenes del, før vi satte oss på twin otteren igjen.
En puffin lurer på hvem jeg er (hadde ikke med meg zoomlinsa så dette er tatt på 18mm..)
Det satt en del fugl på rullebanen..... Bildet gir ikke noe god gjengivelse av hvor mye fugl det var, jeg ble nesten oppriktig bekymret for når vi skulle ta av fra nevnte rullebane bare 45 minutter etter bildet ble tatt, hehe!
For et syn...!!!!
Denne er jo også et LEKKERT syn! Kapteinen ventet på oss
Oh Twin Otter... I'm so in love with thy.
Grímsey airport. Spartansk flyplass, men de har jo ikke mange avgangene i uka... (2stk) Herlig takeoff, med skikkelig karusell-sug i magen pga vindforholdene rundt klippeområdene på øya. Det er noe helt eget å fly "småfly".
Kapteinen var pilot flying på returen, og han spanderte en NYDELIG tur på 1400 fot hele veien tilbake... Her nærmer vi oss Eyjafjörður, hvilket er fjorden hvor Akureyri ligger innerst inne i Minner nesten litt om Svalbard, disse fjellene.
Kapteinen spanderte også et "lowpass" på oss flyentusiaster, over øya Hrísey. RÅTT!
Fyrtårnet på Hrísey.
Tilbake over Akureyri - rett under oss ligger stedet for en ambulanseflight styrtet denne uken (TF-MEX, en Beech 200). Rullebanen kan sees, som ligger med utvidelse ut i fjorden.
Denne maskinen har ikke akkurat vondt for å svinge på 5øringen.
I Akureyri stod denne nydelige saken også, så man måtte forevige den. Er man først i det nostalgiske hjørnet, såå
Alt jeg har å si er: "Mommy, can I do it again?!"
Men nok om det, over til poenget med tråden. Vi dro til Island for å finne Twin Otteren. En sagnomsust maskin i Norge, som Widerøe rattet i vær og uvær særlig i de nordligere trakter. Det var kanskje derfor vi ikke ønsket å finne Twin Otteren på en sydhavsøy rundt Ekvator, men heller finne den igjen nord for polarsirkelen!
Så der stod vi, i Akureyri (en by på nordkysten av Island), og var Mr. and Mrs. BIG SMILE i det en nydelig, rød Twin Otter ble tauet ut fra hangaren.
Det kriblet i magen omtrent som det pleide å gjøre da jeg var 6 år og jeg måtte legge meg kvelden før bursdagen min. Også måtte man bare snike seg opp, og spørre mamma om man ikke vær-så-snill kunne få åpne en gave. Også fikk man det.
Hvor skulle vi? En øy som ligger på polarsirkelen. Grímsey heter den, og befinner seg under den røde prikken på dette kartet:
Det var helt RÅTT når motorene og det øredøvende bråket ble satt i gang. Parafinlukta bredte seg ut i kabinen som var innredet fra 80tallet (finerplater i tre-imitasjon) - og glisene våre stod i fare for å vokse seg ut av ansiktene. Dette var ekte, rå moro.
Air Iceland's Fokker 50 har en vakker hale, og korresponderer bra med avgangen.
Engines, ON!
Goodbye Akureyri, see you soon!
Enroute Grímsey, en smakebit på hva øya livnærer seg av.... Fisk
Her er det bare å holde seg fast Slik de gjør på Twotteren. Landing på bittelille Grímsey.
Sentrum av øya... Sparsommelig bebodd. Byens hjerte/kjerne: havna, kan også sees.
For å få et inntrykk av hvor liten denne øya er, stjeler jeg ett bilde fra internetten.
That's it liksom. 25 minutter tar flyturen fra Akureyri ut til Grímsey. Vi har booket oss en egen guiding på øya, så vi blir hentet av to lokale ungdommer i en minivan. Det bor ca 80 stk permanent på øya. Alle husene har navn, ikke adresse. Alle husene har egne nødaggregater i hagen, samt vanntanker. De har én butikk som er åpen 1 time om dagen. Alle lever av fiske. Første stopp er derfor havnen, og fiskefabrikken. Jeg kommer fra Nord-Norge og er vokst opp med fisk, så jeg fattet stor interesse i å se hvordan prosessene blir gjort andre steder i verden. De sendte ikke fisken avgårde til Thailand for ompakking, that's for sure Fikk gå i gatene litt, ble kjørt ut til fyrtårnet på sørenden av øya, besøkte kirken de har stående, gikk i fjæra og møtte lokalbefolkningen (lomvi-fuglen, eller puffins som de heter på engelsk). Kjørte også til nordenden av vegen hvor vi fikk se en BREATHTAKING utsikt over bukta som ligger i nord. Det var rett og slett helt vanvittig - og det kommer fra meg som har vokst opp i Lofoten i Norge. Noen ganger er det godt å få slike "PANG rett i magen-øyeblikk" hvor naturen tar pusten fra deg. Lufta myldret av sjøfugl, det var seagulls, northern fulmars og puffins overalt hvor man så - og gikk. Puffins'ene så nysgjerrig opp på deg fra sine huler i bakken, og fulmarene seilte sakte forbi deg mens de betraktet deg. Det er så tydelig at fuglene ikke har noen naturlige fiender på denne øya.
De har også et skilt som markerer polarsirkelen. Det var mindre storslagent å oppleve - da både mr. og mrs. big-smiles er født og oppvokste godt nord av polarsirkelen, hehe. Men vi poserte nå allikevel for bildenes del, før vi satte oss på twin otteren igjen.
En puffin lurer på hvem jeg er (hadde ikke med meg zoomlinsa så dette er tatt på 18mm..)
Det satt en del fugl på rullebanen..... Bildet gir ikke noe god gjengivelse av hvor mye fugl det var, jeg ble nesten oppriktig bekymret for når vi skulle ta av fra nevnte rullebane bare 45 minutter etter bildet ble tatt, hehe!
For et syn...!!!!
Denne er jo også et LEKKERT syn! Kapteinen ventet på oss
Oh Twin Otter... I'm so in love with thy.
Grímsey airport. Spartansk flyplass, men de har jo ikke mange avgangene i uka... (2stk) Herlig takeoff, med skikkelig karusell-sug i magen pga vindforholdene rundt klippeområdene på øya. Det er noe helt eget å fly "småfly".
Kapteinen var pilot flying på returen, og han spanderte en NYDELIG tur på 1400 fot hele veien tilbake... Her nærmer vi oss Eyjafjörður, hvilket er fjorden hvor Akureyri ligger innerst inne i Minner nesten litt om Svalbard, disse fjellene.
Kapteinen spanderte også et "lowpass" på oss flyentusiaster, over øya Hrísey. RÅTT!
Fyrtårnet på Hrísey.
Tilbake over Akureyri - rett under oss ligger stedet for en ambulanseflight styrtet denne uken (TF-MEX, en Beech 200). Rullebanen kan sees, som ligger med utvidelse ut i fjorden.
Denne maskinen har ikke akkurat vondt for å svinge på 5øringen.
I Akureyri stod denne nydelige saken også, så man måtte forevige den. Er man først i det nostalgiske hjørnet, såå
Alt jeg har å si er: "Mommy, can I do it again?!"
Last edited by a moderator: