Pineapple cake
Medlem
Det här är min första reserapport på Businessclass-forumet, och även om jag har bott i Stockholm i fyra år så är jag *drumroll* norrman! Hoppas det går bra att jag /load language file .nonb skriver på norsk 
Jeg lærer fortsatt, og har som målsetning å forbedre meg, mest av alt fordi jeg synes det er interessant å lære språk.
Som mange andre her inne bet jeg på Finnairs status match-kampanje i fjor høst. På grunn av pandemien valgte vi å booke en reise langt frem i tid, nemlig i mars 2022. Valg av reisemål falt på Miami fordi vi aldri har vært der før. Vi hadde ærlig talt aldri trodd at reisen skulle bli noe av, da 90% av planlagte reiser de siste to årene har blitt kansellert pga. pandemien. Men plutselig var det mars, og med henholdsvis Platinum- og Gold-status i hånd var ekteparet Pineapple cake klare for avreise. Det er begrenset med bilder i rapporten da jeg ikke hadde planlagt å skrive en rapport, men jeg håper dere finner den interessant allikevel.
UTREISE
ARN-MIA, AY17, A350-900, Economy
INNSJEKK
Det var ingen foran oss i innsjekkingen på Arlanda. Det gikk relativt raskt, men det var et irritasjonsmoment at vi ble bedt om å fremvise vaksinasjonsbevis og testresultat da vi dagen før hadde lastet opp dette på finnair.com. Jeg ble også overrasket over å bli fortalt at vi i dag kunne benytte SAS-loungen... jeg spurte for å være helt sikker, men jo, i dag kunne vi benytte SAS-loungen. Hmm...
SECURITY
Som Platinum/Gold-medlemmer hadde vi tilgang til SAS Fast Track, og vi kom oss igjennom på noen få minutter.
LOUNGE
Vel fremme ved SAS-loungen var vi forberedt på å bli avvist, vi visste jo at det var feil, men damen i innsjekk hadde sagt det to ganger så vi forsøkte. *ACCESS DENIED* som forventet. Selvfølgelig var det Norrsken-loungen vi skulle til, det stod jo også på boardingkortet. Bare å få innpass til Norrsken-loungen tok en evighet, med masse manuelt arbeid i skranken. Det var kanskje ikke helt verdt det... Det var en dårlig opplevelse sammenlignet med SAS-loungen. Dårligere utvalg av mat, drikke, nesten ikke sitteplasser, få toaletter. Vi ble ikke lenge, og gikk heller gjennom passkontrollen og til gaten.
BOARDING
Det var tydelig at dette ville bli en flyvning med få passasjerer. Det var godt med plass ved gaten, og det var helt stille med ett unntak: En amerikaner som pratet ekstremt høyt på telefonen. "We reached the target of 3000" fikk vi høre om igjen og om igjen. Det var nesten så jeg ville gå bort og spørre: "Did you reach the target of 3000?" Etter en halvtimes ventetid var det på tide å gå ombord, og priority boarding ble fulgt. Det kan man like når man er i boardinggruppe 1!
OMBORD
Totalt vil jeg si det var kanskje 40-50 passasjerer på denne flyvningen. Vi hadde Light-billett, men som Platinum/Gold hadde valgt plasser på første rad i Comfort-avdelingen. Det var godt med plass, og det var ikke flere enn 10 passsasjerer i Comfort. Etter noen minutter ble vi personlig ønsket velkommen som Platinum- og Gold-medlemmer. Til vår store overraskelse ble vi også tilbudt noe å drikke - Champagne, blåbærjuice eller vann. Og ennå mer overrasket ble vi når vi fikk det servert i Iittala-glass fra Business-galley. Det var et stort pluss til Finnair, og vi følte oss virkelig velkommen både ombord og som Finnair Plus-medlemmer.
Etter take-off fikk vi servert mer å drikke (i pappglass denne gangen) før vi fikk det første måltidet. Som forventet var det kjøttboller og poteter. Jeg vil si det smakte helt ok, men mengden mat var mindre enn forventet. Ikke lenge etter måltidet bestilte og betalte vi for chips fra bestillingssystemet, som ble servert i løpet to minutter.
Underveis ble det hele tiden servert vann og juice, så vi behøvde ikke tørste.
Etter nesten 8 og en halv time i luften, med Kindle, filmer, musikk og søvn, ble måltid nummer to servert: En indisk gryterett. Igjen var smaken god, men størrelsen meget liten.
Innflyvningen over Miami hendte under "the golden hour" og var meget vakker. Vi kunne se Star Island og Miami Beach. Vi landet et par minutter før tidtabell, med en flytid på 10 timer.
ANKOMST MIAMI INTERNATIONAL AIRPORT
I følge myflightradar24 har jeg i mitt liv hatt 727 flyvninger og besøkt 77 flyplasser. Miami International Airport er den desidert verste flyplassen jeg har opplevd, på alle måter: Gammel, overfylt, uforskammede ansatte og passasjerer, grusom lukt... Og selvfølgelig hadde en av våre to innsjekkede kofferter fått en skade underveis. Regelen er jo at man aldri skal forlate ankomstområdet før man har opprettet en skaderapport, men på denne flyplassen fantes det ingen å rapportere til. Det fantes ingen skranker, ingen informasjon... Vi ventet nærmere en halvtime, og snakket også med to ansatte i området, og begge sa det samme: Dere må forlate området og rapportere skaden til innsjekkingsagentene én etasje opp. Selvfølgelig visste vi at det ikke ville være mulig, men hva annet kunne vi gjøre? Så vi gikk ut, opp en trapp, og fant innsjekkingen. Der fikk vi vite at Finnair ikke har noen steder hvor man kan rapportere skader, og at vi måtte gjøre dette online. Herrejemini... det var midt på natten svensk tid, vi hadde ennå ikke hentet bilen hos Avis, og vi ville bare til hotellet. Vi orket ikke forsøke ringe til Finnair, vi vet jo hvor lang ventetid det kan være. Så vi stilte oss demonstrativt opp foran innsjekkingen og tok bilder av skaden, for å bevise hvor vi var og at vi hadde gjort hva vi kunne. Neste morgen sendte vi inn en skaderapport til Finnair, men i dag er det 10 dager senere og vi har fortsatt ikke fått svar.
KONKLUSJON UTREISE
Vår konklusjon fra utreisen er at Finnair har et relativt godt produkt ombord, med god benplass i Comfort, god service, god mat - men små porsjoner. På bakken - både på Arlanda og Miami - er det nesten pinlig etter vår mening.
MIAMI
Vi var i Miami i tre netter, og dette var mer enn nok. Vi kan konkludere med at Miami ikke er vår "cup of tea". Vi angret på at vi ikke hadde valgt New York som destinasjon for vår status match-run.
HJEMREISE
MIA-ARN, AY18, A350-900, (gammel) Business (oppgradert fra Economy med to vouchers)
INNSJEKK
Vi var på flyplassen tre og en halv time før avgangstid (vi tok ingen sjanser), og igjen var det ingen i køen. Den skadede kofferten hadde vi "reparert" med duct tape.
SECURITY
Det fantes ingen fast track, og vi hadde ikke pre-TSA eller hva det nå heter. Køen var lang, og det tok nok en halv time før vi kunne plukke ut elektronikk og flytende fra håndbagasjen. Som vanlig på amerikanske flyplasser (dette er min erfaring gjennom mange år) ble alle i køen utskjelt og ropt til/etter. Ord som f***ing og a**hole ble gjentatt flere ganger av de ansatte. Jeg er vant til å deaktivere alle følelser når jeg går gjennom security ved amerikanske flyplasser, men det er allikevel sørgelig å se hvordan de ansatte oppfører seg.
LOUNGE
Vi trodde Norrsken-loungen var dårlig... men her var det Turkish Airlines-loungen som slo ny rekord! Registrering foregikk ennå mer gammeldags enn i Stockholm: De tok kopi av våre boardingkort med en gammeldags kopieringsmaskin før vi kunne slippes inn. Heldigvis fantes det et lite område som var reservert Finnair og Emirates (tror jeg), og her var det stille, men det fantes ingen servering. Så den som ville ha mat eller drikke måtte gå ut i gangen, gå forbi registreringen og inn i den egentlige loungen. Det fantes flere valgmuligheter for den som var sulten eller tørst, MEN det var ikke selvbetjening! Vi måtte stø i kø, peke på det vi ville ha, og få det utlevert. Vi så en person som forsøkte å ta en sandwich uten å ha peket på den først, og han ble utskjelt som et lite barn... Det var det samme med drikkevarene. Peke først, og deretter få det utlevert.
BOARDING
Det var tydelig at flyet ville bli forsinket, og ca. 20 minutter etter opprinnelig boardingtid ble boardinggruppe 1 ropt opp. Ingen av passasjerene respekterte dette, og det var fullstendig kaos. Det sørgelige var at gateagentene heller ikke respekterte dette, og de lot alle som ville gå ombord.
OMBORD
Vi fant våre plasser på rad 5, og igjen ble vi personlig ønsket velkommen. Da jeg ikke skulle kjøre bil valgte jeg denne gangen Champagne, og jeg må si det var trolig tre ganger så mye i glasset som hos SAS Business... Vi endte med å bli rundt 45 minutter forsinket, men sammenlignet med flyplassen var det skjønt å sitte i Business-stolen og slappe av med et glass bobler.
Igjen kom ombordservicen hurtig i gang når vi hadde kommet oss i luften, og etter cocktail og nøtter ble det servert middag. Vi visste på forhånd at vi ikke kunne velge forrett, og at det kun var to valg av hovedrett. Jeg må nok si jeg savnet flere valgmuligheter, men jeg valgte laks og kvaliteten var god. Til dessert valgte jeg sjokolademousse, oster og portvin, og også dette var godt.
Amenity kit fra Marimekko var også som forventet hva innhold og kvalitet gjelder.
Vi sov begge utrolig godt på denne flyvningen, og personlig foretrekker jeg flystoler i Business med mange justeringsmuligheter da jeg ikke sover godt på fly om jeg må ligge helt flatt.
Vi ble vekket til frokost med en smoothie, og selve frokosten var både god og mettende.
Etter åtte og en halv time i luften landet vi ca 15 minutter etter tidtabell.
KONKLUSJON HJEMREISE
Jeg likte Finnairs Business-kabin. Gode stoler, lyst design og hele fire toaletter. Servicen var god, og hva jeg hadde forventet fra et finsk flyselskap: Proaktiv, men ikke påtrengende.
HELHETSINNTRYKK
Som tittelen på rapporten viser til så var vi fornøyde med Finnair i luften, men på bakken har de en lang vei å gå før de kan matche andre. Vi forstår at hverken Arlanda eller Miami er Finnair-baser, og at man har mindre kontroll over tredjeparter. Vi er derfor spente på ground services på vår neste reise, som blir med Finnair til Singapore via Helsinki. Ja, denne status match-kampanjen har fungert akkurat som Finnair ønsket Skal vi tilbake til Miami? NO WAY
Jeg lærer fortsatt, og har som målsetning å forbedre meg, mest av alt fordi jeg synes det er interessant å lære språk.Som mange andre her inne bet jeg på Finnairs status match-kampanje i fjor høst. På grunn av pandemien valgte vi å booke en reise langt frem i tid, nemlig i mars 2022. Valg av reisemål falt på Miami fordi vi aldri har vært der før. Vi hadde ærlig talt aldri trodd at reisen skulle bli noe av, da 90% av planlagte reiser de siste to årene har blitt kansellert pga. pandemien. Men plutselig var det mars, og med henholdsvis Platinum- og Gold-status i hånd var ekteparet Pineapple cake klare for avreise. Det er begrenset med bilder i rapporten da jeg ikke hadde planlagt å skrive en rapport, men jeg håper dere finner den interessant allikevel.
UTREISE
ARN-MIA, AY17, A350-900, Economy
INNSJEKK
Det var ingen foran oss i innsjekkingen på Arlanda. Det gikk relativt raskt, men det var et irritasjonsmoment at vi ble bedt om å fremvise vaksinasjonsbevis og testresultat da vi dagen før hadde lastet opp dette på finnair.com. Jeg ble også overrasket over å bli fortalt at vi i dag kunne benytte SAS-loungen... jeg spurte for å være helt sikker, men jo, i dag kunne vi benytte SAS-loungen. Hmm...
SECURITY
Som Platinum/Gold-medlemmer hadde vi tilgang til SAS Fast Track, og vi kom oss igjennom på noen få minutter.
LOUNGE
Vel fremme ved SAS-loungen var vi forberedt på å bli avvist, vi visste jo at det var feil, men damen i innsjekk hadde sagt det to ganger så vi forsøkte. *ACCESS DENIED* som forventet. Selvfølgelig var det Norrsken-loungen vi skulle til, det stod jo også på boardingkortet. Bare å få innpass til Norrsken-loungen tok en evighet, med masse manuelt arbeid i skranken. Det var kanskje ikke helt verdt det... Det var en dårlig opplevelse sammenlignet med SAS-loungen. Dårligere utvalg av mat, drikke, nesten ikke sitteplasser, få toaletter. Vi ble ikke lenge, og gikk heller gjennom passkontrollen og til gaten.
BOARDING
Det var tydelig at dette ville bli en flyvning med få passasjerer. Det var godt med plass ved gaten, og det var helt stille med ett unntak: En amerikaner som pratet ekstremt høyt på telefonen. "We reached the target of 3000" fikk vi høre om igjen og om igjen. Det var nesten så jeg ville gå bort og spørre: "Did you reach the target of 3000?" Etter en halvtimes ventetid var det på tide å gå ombord, og priority boarding ble fulgt. Det kan man like når man er i boardinggruppe 1!
OMBORD
Totalt vil jeg si det var kanskje 40-50 passasjerer på denne flyvningen. Vi hadde Light-billett, men som Platinum/Gold hadde valgt plasser på første rad i Comfort-avdelingen. Det var godt med plass, og det var ikke flere enn 10 passsasjerer i Comfort. Etter noen minutter ble vi personlig ønsket velkommen som Platinum- og Gold-medlemmer. Til vår store overraskelse ble vi også tilbudt noe å drikke - Champagne, blåbærjuice eller vann. Og ennå mer overrasket ble vi når vi fikk det servert i Iittala-glass fra Business-galley. Det var et stort pluss til Finnair, og vi følte oss virkelig velkommen både ombord og som Finnair Plus-medlemmer.
Etter take-off fikk vi servert mer å drikke (i pappglass denne gangen) før vi fikk det første måltidet. Som forventet var det kjøttboller og poteter. Jeg vil si det smakte helt ok, men mengden mat var mindre enn forventet. Ikke lenge etter måltidet bestilte og betalte vi for chips fra bestillingssystemet, som ble servert i løpet to minutter.
Underveis ble det hele tiden servert vann og juice, så vi behøvde ikke tørste.
Etter nesten 8 og en halv time i luften, med Kindle, filmer, musikk og søvn, ble måltid nummer to servert: En indisk gryterett. Igjen var smaken god, men størrelsen meget liten.
Innflyvningen over Miami hendte under "the golden hour" og var meget vakker. Vi kunne se Star Island og Miami Beach. Vi landet et par minutter før tidtabell, med en flytid på 10 timer.
ANKOMST MIAMI INTERNATIONAL AIRPORT
I følge myflightradar24 har jeg i mitt liv hatt 727 flyvninger og besøkt 77 flyplasser. Miami International Airport er den desidert verste flyplassen jeg har opplevd, på alle måter: Gammel, overfylt, uforskammede ansatte og passasjerer, grusom lukt... Og selvfølgelig hadde en av våre to innsjekkede kofferter fått en skade underveis. Regelen er jo at man aldri skal forlate ankomstområdet før man har opprettet en skaderapport, men på denne flyplassen fantes det ingen å rapportere til. Det fantes ingen skranker, ingen informasjon... Vi ventet nærmere en halvtime, og snakket også med to ansatte i området, og begge sa det samme: Dere må forlate området og rapportere skaden til innsjekkingsagentene én etasje opp. Selvfølgelig visste vi at det ikke ville være mulig, men hva annet kunne vi gjøre? Så vi gikk ut, opp en trapp, og fant innsjekkingen. Der fikk vi vite at Finnair ikke har noen steder hvor man kan rapportere skader, og at vi måtte gjøre dette online. Herrejemini... det var midt på natten svensk tid, vi hadde ennå ikke hentet bilen hos Avis, og vi ville bare til hotellet. Vi orket ikke forsøke ringe til Finnair, vi vet jo hvor lang ventetid det kan være. Så vi stilte oss demonstrativt opp foran innsjekkingen og tok bilder av skaden, for å bevise hvor vi var og at vi hadde gjort hva vi kunne. Neste morgen sendte vi inn en skaderapport til Finnair, men i dag er det 10 dager senere og vi har fortsatt ikke fått svar.
KONKLUSJON UTREISE
Vår konklusjon fra utreisen er at Finnair har et relativt godt produkt ombord, med god benplass i Comfort, god service, god mat - men små porsjoner. På bakken - både på Arlanda og Miami - er det nesten pinlig etter vår mening.
MIAMI
Vi var i Miami i tre netter, og dette var mer enn nok. Vi kan konkludere med at Miami ikke er vår "cup of tea". Vi angret på at vi ikke hadde valgt New York som destinasjon for vår status match-run.
HJEMREISE
MIA-ARN, AY18, A350-900, (gammel) Business (oppgradert fra Economy med to vouchers)
INNSJEKK
Vi var på flyplassen tre og en halv time før avgangstid (vi tok ingen sjanser), og igjen var det ingen i køen. Den skadede kofferten hadde vi "reparert" med duct tape.
SECURITY
Det fantes ingen fast track, og vi hadde ikke pre-TSA eller hva det nå heter. Køen var lang, og det tok nok en halv time før vi kunne plukke ut elektronikk og flytende fra håndbagasjen. Som vanlig på amerikanske flyplasser (dette er min erfaring gjennom mange år) ble alle i køen utskjelt og ropt til/etter. Ord som f***ing og a**hole ble gjentatt flere ganger av de ansatte. Jeg er vant til å deaktivere alle følelser når jeg går gjennom security ved amerikanske flyplasser, men det er allikevel sørgelig å se hvordan de ansatte oppfører seg.
LOUNGE
Vi trodde Norrsken-loungen var dårlig... men her var det Turkish Airlines-loungen som slo ny rekord! Registrering foregikk ennå mer gammeldags enn i Stockholm: De tok kopi av våre boardingkort med en gammeldags kopieringsmaskin før vi kunne slippes inn. Heldigvis fantes det et lite område som var reservert Finnair og Emirates (tror jeg), og her var det stille, men det fantes ingen servering. Så den som ville ha mat eller drikke måtte gå ut i gangen, gå forbi registreringen og inn i den egentlige loungen. Det fantes flere valgmuligheter for den som var sulten eller tørst, MEN det var ikke selvbetjening! Vi måtte stø i kø, peke på det vi ville ha, og få det utlevert. Vi så en person som forsøkte å ta en sandwich uten å ha peket på den først, og han ble utskjelt som et lite barn... Det var det samme med drikkevarene. Peke først, og deretter få det utlevert.
BOARDING
Det var tydelig at flyet ville bli forsinket, og ca. 20 minutter etter opprinnelig boardingtid ble boardinggruppe 1 ropt opp. Ingen av passasjerene respekterte dette, og det var fullstendig kaos. Det sørgelige var at gateagentene heller ikke respekterte dette, og de lot alle som ville gå ombord.
OMBORD
Vi fant våre plasser på rad 5, og igjen ble vi personlig ønsket velkommen. Da jeg ikke skulle kjøre bil valgte jeg denne gangen Champagne, og jeg må si det var trolig tre ganger så mye i glasset som hos SAS Business... Vi endte med å bli rundt 45 minutter forsinket, men sammenlignet med flyplassen var det skjønt å sitte i Business-stolen og slappe av med et glass bobler.
Igjen kom ombordservicen hurtig i gang når vi hadde kommet oss i luften, og etter cocktail og nøtter ble det servert middag. Vi visste på forhånd at vi ikke kunne velge forrett, og at det kun var to valg av hovedrett. Jeg må nok si jeg savnet flere valgmuligheter, men jeg valgte laks og kvaliteten var god. Til dessert valgte jeg sjokolademousse, oster og portvin, og også dette var godt.
Amenity kit fra Marimekko var også som forventet hva innhold og kvalitet gjelder.
Vi sov begge utrolig godt på denne flyvningen, og personlig foretrekker jeg flystoler i Business med mange justeringsmuligheter da jeg ikke sover godt på fly om jeg må ligge helt flatt.
Vi ble vekket til frokost med en smoothie, og selve frokosten var både god og mettende.
Etter åtte og en halv time i luften landet vi ca 15 minutter etter tidtabell.
KONKLUSJON HJEMREISE
Jeg likte Finnairs Business-kabin. Gode stoler, lyst design og hele fire toaletter. Servicen var god, og hva jeg hadde forventet fra et finsk flyselskap: Proaktiv, men ikke påtrengende.
HELHETSINNTRYKK
Som tittelen på rapporten viser til så var vi fornøyde med Finnair i luften, men på bakken har de en lang vei å gå før de kan matche andre. Vi forstår at hverken Arlanda eller Miami er Finnair-baser, og at man har mindre kontroll over tredjeparter. Vi er derfor spente på ground services på vår neste reise, som blir med Finnair til Singapore via Helsinki. Ja, denne status match-kampanjen har fungert akkurat som Finnair ønsket
Skal vi tilbake til Miami? NO WAY 
