A
Aurora
Guest
I August 2011 deltok jeg på et kurs som heter SVALEX, det er en slags ekspedisjon til Svalbard som sponses i sin helhet av Statoil ASA. Første del av kurset foregår på land rundt Longyearbyen, og andre del foregår ombord M/S Exploration rundt omkring i fjordene på Spitsbergen.
Jeg var student innen petroleumsprosesser i 2011, så jeg sendte inn søknad til SVALEX og fikk bekreftet deltakelse etter en seleksjonsrunde! Det er kun et begrenset antall plasser; beregnet studenter fra Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. Flybilletter, hotellovernattinger, mat og alt man trenger for å leve ble dekket av Statoil. Det var en opplevelse of a life-time, og tenkte jeg kunne dele en oppdatert versjon av dette reisebrevet. Jeg skrev reisebrevet omtrent samtidig som jeg var der, derfor er det skrevet i "nåtid" for 2011
Bear in mind!
Først dekkes flyturen opp til Svalbard:
SK4414 - Tromsø til Longyearbyen
LN-RRE (B738WL)
Sete 24F
Flytid: 1t 25 min
Full flight
Knallvær hele vegen
Nå har jeg reist så mange ganger til Longyearbyen i det siste, at jeg tenkte jeg kunne skrive litt om de praktiske aspektene ved reisen, i stedet for hvor kult jeg synes det er å reise dit.
Hvordan reise til Svalbard effektivt:
1) Reiser du fra Tromsø: kom tidlig til gate og ta deg med en gang gjennom passkontrollen. Når alle fra Oslo lander og samtidig skal gjennom passkontrollen blir det kø. Lang kø. Hvis du er en av de som kommer fra Oslo - gå så raskt du kan så du kommer først.
2) Det er ofte mye baggasje og mye folk som skal til Longyearbyen - så å boarde tidlig kan være en fordel. Ulempen er at folk ofte bruker lang tid på å komme seg gjennom passkontrollen, så det kan bli veldig langdrygt å sitte å vente på flyet. Min rekord er 30 minutters forsinkelse, kun fordi folk var seine å komme seg til gate.
3) Sitt ved vinduet, og sitt på høyre side av flyet (sete F). Du vil ikke gå glipp av alt det du kan se ut av vinduet. Rad A ser bare hav når man kommer innover, rad F ser fjellene, isbreene, dalene, deltaene, alt.... Med mindre du er kjip, uinteressert eller ikke bryr deg - da kan du jo alltids sette deg der det måtte passe deg...
Det er ofte LN-RRE/RRF/RRG som flyr til Svalbard, men fortvil ikke. De er faktisk meget gode fly å fly med, i motsetning til sitt rykte. De har til og med helt kurant beinplass! Se illustrasjon på bildet under, fra sete 24F.
Husk at imsdalflaska mi utvider setet foran litt også Lider ingen nød!
Brede og gode seter er det også, men 24F knirket for dagen ganske mye. Også kan skinnsetene bli litt klamme. Vi tok av fra Tromsø Lufthavn mot sør, og fikk en nydelig visuell klatreetappe over Kvaløya.
Visual climbout med 180graders sving fra rwy 19 mot heading 001
Farvel for nå mitt kjære Tromsø!
Som sagt - jeg har reist en del til Svalbard i år og i fjor, og har nå blitt kjent med hvor det er lurt å sitte. Snakk om å få innertier på mitt setevalg - 24F - på denne turen. Vi fikk et uhyre sjeldent syn på tur opp, den sagnomsuste Bjørnøya var nesten helt skyfri! Det går en historie om en gruvearbeider som hadde flydd TOS-LYR-TOS gjennom 30 år og aldri så Bjørnøya én eneste gang. Men i dag, i dag i dag! Da var dagen, og Bjørnøya viste seg!! Fææææntastic!
Bjørnøya popper fram under en nydelig SAS-vinge...
Merk de skarpe klippene til høyre
Videre oppover vestkysten var det utsikt til både Hornsund, Bellsund, Van Mijenfjorden (hvor SNSK's kullgruve Svea ligger), og Van Keulenfjorden (som vi skal til på Mandag), Akseløya (som vi skal til på Tirsdag) og Barentsburg vis a vis Festningen (som vi skal til på Onsdag-Torsdag). Ekstremt pluss i boka til styrmann som holdt oss oppdatert på hva vi så og når vi fikk se det. Høyde, hastighet, og severdigheter ble informert om på løpende bånd.
Mellom Bellsund og Van Keulen - sjekk hvor langt isbreen har trukket seg tilbake fra endemorenen!
Til høyre ser du Van Keulenfjorden vi skal inn i på Mandag, til venstre har du ei lang smal øy som heter Akseløya hvor vi skal i midten av neste uke, videre innover bak Akseløya har du Van Mijenfjorden med Svea helt innerst i fjorden (skjult av SAS-vingen).
SAS flyr over skarpe tinder, det er jo nydelig
Av andre begivenhetsrike hendelser brukte jeg toalettet i bakre del av kabinen og pratet litt med Indoneserene som satt ved siden av meg. De kom fra Stavanger og gledet seg stort til å være lengre nord enn de noen sinne hadde vært! Vi landet pent og trygt til 16 grader (!) og sol fra blå himmel i Longyearbyen.
Barentsburg med helilandingsplassen til venstre.
Hva gjør SE-IUV (eller hva nå reg'en er igjen) i Longyearbyen? Har sett den på OSL før...
Ble hentet av busser satt opp for ekspidisjonen, og mens vi kjørte opp Longyeardalen kjente jeg en overveldende følelse av "HJEMME!!" Etter å ha sjekket inn på hotellet (først i køa av 86 studenter, det føltes GODT å gå forbi den lange køa som hadde dannet seg mens jeg sjekket inn...) kastet jeg baggasjen fra meg og beina opp til Brakke 3 med en følelse av glede og frihet det er leeenge siden jeg har kjent. Og hvem ligger vel ikke og soler seg på taket enn alle mine gamle studiekompiser? Nuff said om hvor vi brukte resten av dagen Måtte minst være 20-25 grader i solsteiken! Stay tuned for fortsettelsen!
Jeg var student innen petroleumsprosesser i 2011, så jeg sendte inn søknad til SVALEX og fikk bekreftet deltakelse etter en seleksjonsrunde! Det er kun et begrenset antall plasser; beregnet studenter fra Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. Flybilletter, hotellovernattinger, mat og alt man trenger for å leve ble dekket av Statoil. Det var en opplevelse of a life-time, og tenkte jeg kunne dele en oppdatert versjon av dette reisebrevet. Jeg skrev reisebrevet omtrent samtidig som jeg var der, derfor er det skrevet i "nåtid" for 2011
Bear in mind!Først dekkes flyturen opp til Svalbard:
SK4414 - Tromsø til Longyearbyen
LN-RRE (B738WL)
Sete 24F
Flytid: 1t 25 min
Full flight
Knallvær hele vegen
Nå har jeg reist så mange ganger til Longyearbyen i det siste, at jeg tenkte jeg kunne skrive litt om de praktiske aspektene ved reisen, i stedet for hvor kult jeg synes det er å reise dit.
Hvordan reise til Svalbard effektivt:
1) Reiser du fra Tromsø: kom tidlig til gate og ta deg med en gang gjennom passkontrollen. Når alle fra Oslo lander og samtidig skal gjennom passkontrollen blir det kø. Lang kø. Hvis du er en av de som kommer fra Oslo - gå så raskt du kan så du kommer først.
2) Det er ofte mye baggasje og mye folk som skal til Longyearbyen - så å boarde tidlig kan være en fordel. Ulempen er at folk ofte bruker lang tid på å komme seg gjennom passkontrollen, så det kan bli veldig langdrygt å sitte å vente på flyet. Min rekord er 30 minutters forsinkelse, kun fordi folk var seine å komme seg til gate.
3) Sitt ved vinduet, og sitt på høyre side av flyet (sete F). Du vil ikke gå glipp av alt det du kan se ut av vinduet. Rad A ser bare hav når man kommer innover, rad F ser fjellene, isbreene, dalene, deltaene, alt.... Med mindre du er kjip, uinteressert eller ikke bryr deg - da kan du jo alltids sette deg der det måtte passe deg...
Det er ofte LN-RRE/RRF/RRG som flyr til Svalbard, men fortvil ikke. De er faktisk meget gode fly å fly med, i motsetning til sitt rykte. De har til og med helt kurant beinplass! Se illustrasjon på bildet under, fra sete 24F.
Husk at imsdalflaska mi utvider setet foran litt også
Lider ingen nød!Brede og gode seter er det også, men 24F knirket for dagen ganske mye. Også kan skinnsetene bli litt klamme. Vi tok av fra Tromsø Lufthavn mot sør, og fikk en nydelig visuell klatreetappe over Kvaløya.
Visual climbout med 180graders sving fra rwy 19 mot heading 001
Farvel for nå mitt kjære Tromsø!
Som sagt - jeg har reist en del til Svalbard i år og i fjor, og har nå blitt kjent med hvor det er lurt å sitte. Snakk om å få innertier på mitt setevalg - 24F - på denne turen. Vi fikk et uhyre sjeldent syn på tur opp, den sagnomsuste Bjørnøya var nesten helt skyfri! Det går en historie om en gruvearbeider som hadde flydd TOS-LYR-TOS gjennom 30 år og aldri så Bjørnøya én eneste gang. Men i dag, i dag i dag! Da var dagen, og Bjørnøya viste seg!! Fææææntastic!
Bjørnøya popper fram under en nydelig SAS-vinge...
Merk de skarpe klippene til høyre
Videre oppover vestkysten var det utsikt til både Hornsund, Bellsund, Van Mijenfjorden (hvor SNSK's kullgruve Svea ligger), og Van Keulenfjorden (som vi skal til på Mandag), Akseløya (som vi skal til på Tirsdag) og Barentsburg vis a vis Festningen (som vi skal til på Onsdag-Torsdag). Ekstremt pluss i boka til styrmann som holdt oss oppdatert på hva vi så og når vi fikk se det. Høyde, hastighet, og severdigheter ble informert om på løpende bånd.
Mellom Bellsund og Van Keulen - sjekk hvor langt isbreen har trukket seg tilbake fra endemorenen!
Til høyre ser du Van Keulenfjorden vi skal inn i på Mandag, til venstre har du ei lang smal øy som heter Akseløya hvor vi skal i midten av neste uke, videre innover bak Akseløya har du Van Mijenfjorden med Svea helt innerst i fjorden (skjult av SAS-vingen).
SAS flyr over skarpe tinder, det er jo nydelig
Av andre begivenhetsrike hendelser brukte jeg toalettet i bakre del av kabinen og pratet litt med Indoneserene som satt ved siden av meg. De kom fra Stavanger og gledet seg stort til å være lengre nord enn de noen sinne hadde vært! Vi landet pent og trygt til 16 grader (!) og sol fra blå himmel i Longyearbyen.
Barentsburg med helilandingsplassen til venstre.
Hva gjør SE-IUV (eller hva nå reg'en er igjen) i Longyearbyen? Har sett den på OSL før...
Ble hentet av busser satt opp for ekspidisjonen, og mens vi kjørte opp Longyeardalen kjente jeg en overveldende følelse av "HJEMME!!"
Etter å ha sjekket inn på hotellet (først i køa av 86 studenter, det føltes GODT å gå forbi den lange køa som hadde dannet seg mens jeg sjekket inn...) kastet jeg baggasjen fra meg og beina opp til Brakke 3 med en følelse av glede og frihet det er leeenge siden jeg har kjent. Og hvem ligger vel ikke og soler seg på taket enn alle mine gamle studiekompiser? Nuff said om hvor vi brukte resten av dagen Måtte minst være 20-25 grader i solsteiken! Stay tuned for fortsettelsen!
