A
Aurora
Guest
Så var helgen endelig her, jeg og @Mariel skulle dra til Berlin i regi av @SAS404 sin konkurranse. Søstrene sølvkort (også takket være bc.se!) skulle ut på reise, hurra! 
Aurora og Mariel på tur!
Mariel vant billetter og undertegnede bestemte seg for å ta ut billetter på samme flight og reise med henne. Hotellrom ble booket via hotels.com, prisen var bevegelig helt fram til avgang og 2 dager før avgang fikk jeg presset prisen ned i 126EUR for 2 netter på Scandic Kurfürstendamm.
For meg ble reisen ARN-OSL-TXL-ARN, mens Mariel fikk reisen OSL-TXL-CPH-OSL. Vi begynner kronologisk og derfor begynner jeg "festen" med min reise. På strekken ARN-OSL listet jeg meg som standbypassasjer. Siden det er en spesiell reisemåte måtte jeg opp i en ugudelig tid for å være sikret å komme meg over til OSL før avgangen jeg og Mariel skulle med til Berlin (11:55). Ved å være på Arlanda ganske tidlig hadde jeg derfor flere sjanser på å komme meg med i tilfelle jeg ikke fikk noen av førstevalgene.
Jeg endte til slutt opp med å komme med SAS-flyet som gikk rundt klokka 09, noe som gav meg litt over 1 time på OSL. Grei timing siden Mariel kunne hive seg rundt og dra til OSL når jeg satte meg ombord. For de som tror standbytravel er noe luksus så er det bare nok en gang å bekrefte at det ikke er det. Ikke bare har du uvissheten om hvorvidt du får være med eller ikke som ligger over deg, men du har ingen kontroll på hvilket sete du får. Denne gangen trakk jeg virkelig et av de verste stråene du kan trekke, jeg fikk et midtsete ved siden av en som var helt sinnsykt nedsyltet i influensa og bakfylla. En røslig amerikaner med rødt hår, white-trash-camo-cap og camo-jakke, hostesaft og en kroppsaroma fra en annen verden. Jeg lukket øynene og initierte min - etterhvert velutviklede - tålmodighetsyoga. Da det var et fullt fly med uvanlig mange instrumenter som det var ønske om å ha i kabinen. Jeg forsøkte å hjelpe til med å ha min trillekoffert under setet foran meg. Er det noe jeg er veldig opptatt av på tur, så er det å være så usynlig som mulig og hjelpe til for alle medreisende på tur. Heldigvis er jeg smal og tynn slik at jeg fikk litt plass til de lange beina mine ved siden av kofferten min under setet.
Jeg takket pent nei til noe som helst av servering fra et hyggelig SAS crew på denne flighten, ville ikke åpne munnen unødvendig ved siden av smittebomben. Det var forøvrig ingen armlene å få tak i fra hans side. Den hyggelige dresskledde mannen ved siden av meg - svensk og forståelsesfull - gav meg armlene og til og med litt rom til å lene meg "over mot han" gjennom flyvningen. Meget verdsatt, i sær når det kom et snørrpapir flyvende på meg fra den røslige amerikaneren. Dette fjernet han ikke selv, jeg måtte dytte det vekk med et magasin fra setefolderen. Beklager til de som åpner det neste gang, sier jeg bare.
Snørrpapir... Ææææææææ.......
Takk gud og lov gikk 1 time relativt raskt, i en gjennomtrengende stank av bakfylle, halsbetennelse og grønn te som dro meg nærmere og nærmere oppkast-fornemmelse for hvert minutt som gikk. Tålmodigheten min fikk strekke seg helt tynnslitt når vi måtte takse rundt hele OSL og vente på brøyting før vi parkerte på gate. Nuvel. Endelig OSL, framme fra en av de verste flyturene jeg har hatt i mitt liv.
Møtte Mariel utenfor tolla og vi gikk sammen gjennom fast track, for første gang i Mariel sitt liv! Veldig artig å gå igjennom en rolig sikkerhetskontroll. Aurora ble valgt ut til en tilfeldig utvidet kontroll, og fikk en "pat down" av en mannlig sikkerhetsvakt. Sånn går nu dagan som frequent traveller... Høy stemning når vi satt oss på gate, minutter før avgang!
Reiser på juksegull (føler meg skikkelig VIP med gubben sin handy trillekoffert som jeg lånte for turen ) .
(next up kommer OSL-TXL)
Aurora og Mariel på tur!
Mariel vant billetter og undertegnede bestemte seg for å ta ut billetter på samme flight og reise med henne. Hotellrom ble booket via hotels.com, prisen var bevegelig helt fram til avgang og 2 dager før avgang fikk jeg presset prisen ned i 126EUR for 2 netter på Scandic Kurfürstendamm.
For meg ble reisen ARN-OSL-TXL-ARN, mens Mariel fikk reisen OSL-TXL-CPH-OSL. Vi begynner kronologisk og derfor begynner jeg "festen" med min reise. På strekken ARN-OSL listet jeg meg som standbypassasjer. Siden det er en spesiell reisemåte måtte jeg opp i en ugudelig tid for å være sikret å komme meg over til OSL før avgangen jeg og Mariel skulle med til Berlin (11:55). Ved å være på Arlanda ganske tidlig hadde jeg derfor flere sjanser på å komme meg med i tilfelle jeg ikke fikk noen av førstevalgene.
Jeg endte til slutt opp med å komme med SAS-flyet som gikk rundt klokka 09, noe som gav meg litt over 1 time på OSL. Grei timing siden Mariel kunne hive seg rundt og dra til OSL når jeg satte meg ombord. For de som tror standbytravel er noe luksus så er det bare nok en gang å bekrefte at det ikke er det. Ikke bare har du uvissheten om hvorvidt du får være med eller ikke som ligger over deg, men du har ingen kontroll på hvilket sete du får. Denne gangen trakk jeg virkelig et av de verste stråene du kan trekke, jeg fikk et midtsete ved siden av en som var helt sinnsykt nedsyltet i influensa og bakfylla. En røslig amerikaner med rødt hår, white-trash-camo-cap og camo-jakke, hostesaft og en kroppsaroma fra en annen verden. Jeg lukket øynene og initierte min - etterhvert velutviklede - tålmodighetsyoga. Da det var et fullt fly med uvanlig mange instrumenter som det var ønske om å ha i kabinen. Jeg forsøkte å hjelpe til med å ha min trillekoffert under setet foran meg. Er det noe jeg er veldig opptatt av på tur, så er det å være så usynlig som mulig og hjelpe til for alle medreisende på tur. Heldigvis er jeg smal og tynn slik at jeg fikk litt plass til de lange beina mine ved siden av kofferten min under setet.
Jeg takket pent nei til noe som helst av servering fra et hyggelig SAS crew på denne flighten, ville ikke åpne munnen unødvendig ved siden av smittebomben. Det var forøvrig ingen armlene å få tak i fra hans side. Den hyggelige dresskledde mannen ved siden av meg - svensk og forståelsesfull - gav meg armlene og til og med litt rom til å lene meg "over mot han" gjennom flyvningen. Meget verdsatt, i sær når det kom et snørrpapir flyvende på meg fra den røslige amerikaneren. Dette fjernet han ikke selv, jeg måtte dytte det vekk med et magasin fra setefolderen. Beklager til de som åpner det neste gang, sier jeg bare.
Snørrpapir... Ææææææææ.......
Takk gud og lov gikk 1 time relativt raskt, i en gjennomtrengende stank av bakfylle, halsbetennelse og grønn te som dro meg nærmere og nærmere oppkast-fornemmelse for hvert minutt som gikk. Tålmodigheten min fikk strekke seg helt tynnslitt når vi måtte takse rundt hele OSL og vente på brøyting før vi parkerte på gate. Nuvel. Endelig OSL, framme fra en av de verste flyturene jeg har hatt i mitt liv.
Møtte Mariel utenfor tolla og vi gikk sammen gjennom fast track, for første gang i Mariel sitt liv!
Veldig artig å gå igjennom en rolig sikkerhetskontroll. Aurora ble valgt ut til en tilfeldig utvidet kontroll, og fikk en "pat down" av en mannlig sikkerhetsvakt. Sånn går nu dagan som frequent traveller... Høy stemning når vi satt oss på gate, minutter før avgang!
Reiser på juksegull (føler meg skikkelig VIP med gubben sin handy trillekoffert som jeg lånte for turen
) . (next up kommer OSL-TXL)
