indieflyer
Ny medlem
I dette reisebrevet får du et lite innblikk i hverdagen som musiker på reisefot.
I tillegg inneholder den anbefalinger og linker til mange gode restauranter i NYC og LA, litt om å bruke Uber som frekomstmiddel og en og annen godbit for de litt over gjennomsnittlig bilinteresserte. Første del tar for seg reisen fra Norge til New York og oppholdet der. I andre del flyr vi United fra LGA til LAX via ORD, og mitt første møte med LA omtales. Tredje del handler om hjemreisen, hvor SAS Plus på den nye ruten LAX-ARN ble testet ut.
DAG 1: KRS-CPH-EWR, preflight reisefeber og postflight Margueritas
Første etappe på årets første langtur gikk fra KRS til EWR via CPH. Med ny musikk i samsonite-kofferten var destinasjonen igjen verdens andre beste by, med et par innspillingsdager i Studio G Brooklyn i sikte. Her jobbet vi med to plateproduksjoner høsten 2015, og litt arbeid gjenstod. ”Vi” er meg og min medsammensvorne, Lørenskog.
Å bo i distriktsnorge, nærmere bestemt på en forblåst liten halvøy på Sørvestlandskysten, er helt fantastisk. Men når nærmeste flyplass er nesten to timer unna og tidlige flighter gjør at du må kjøre gjennom sentrum mens begge pubene stenger, kan av og til være litt ubeleilig. Dagens flight fra Kjevik gikk ikke før 10:15, så denne gang startet reisen ganske behagelig. Dagen før hadde jeg som vanlig åpnet SAS-appen for å sjekke inn og velge best mulig seter i SAS Go. Og det gikk veldig fint, helt til jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig å sjekke meg inn på SK909 fra CHP-EWR. For første gang på lenge fikk jeg et snev av reisefeber – hva om jeg ikke blir med? Etter tre-fire telefoner til SAS helpdesk, hvor jeg snakket med tre ulike operatører som gav meg tre ulike svar, ble jeg omsider forsikret om at alt nok var i orden og at jeg måtte sjekke inn på flyplassen. Etter fjerde telefon forsikret operatøren meg om at jeg var garantert setene 06A og 06B på WF266 og 41A og 41B på SK909, så lenge vi sjekket inn når vi ankom Kjevik.
Kristiansand Lufthavn en tidlig søndagsmorgen fortonet seg som vanlig. Ingen kø, nesten ingen mennesker og vi var nok dagens første Taxfree-kunder. Med usedvanlig god tid i den nye kaféen på utenlandsterminalen, rakk vi endelig å bestille Airbnb-leilighet i Los Angeles, samt gjøre unna litt kontorarbeid. WF266 til København gikk sin sedvanlige gang med morgenkaffe og Widerøe-skjokolade. Lørenskog ble som vanlig irritert over at jeg aldri kan la være å synge lettere ironisk på den vakre låta med den uforståelige teksten fra introen til ”Broen” under innflygningen. Echooes cryyying at the eeend of taiiim. Og så videre.
Randaberg, vårt reisefølge fra København, hadde ankommet fra STV en halvtime tidligere, og allerede rukket å slappe av litt i SAS Gold-loungen. Vi vanlige dødelige som foreløpig klamerer oss til et skarve sølvkort, bestemte oss for at det nok var greiest å gå rett til passkontrollen. Etter få minutter var vi gjennom køen og snart ved gate, hvor Randaberg oppgraderte til SAS Plus i skranken. Vi holdt oss til GO, med plan om å heller blaste poeng på oppgradering på den nye flighten fra LAX-ARN på hjemturen. Godt plassert på rad 41, oppdaget vi at flyet satt opp til EWR var en Airbus 330-300, og dermed var seterad 41 ved nødutgang. Nærheten til toalettene var både praktisk og samtidig litt ubehagelig, og jeg irriterte meg litt over at det ikke var mulig å vinkle den sammenleggbare skjermen mer. Men vi hadde i det minste kjempegod beinplass! Etter obligatorisk Gin Tonic ble det en avslappende og rolig tur, fylt av forventning for de neste dagenes begivenheter. Jeg håpet at det kanskje var Instagram-kjendisen @bjornpilot som satt i cockpit, men oppdaget via FlightRadar og Instagram at han faktisk passerte oss før vi var halvveis, på San Fransisco-flighten som tok av rett etter oss.
Før vi visste ordet av det, var vi på amerikansk jord, av flyet, gjennom passkontrollen i en fei og ønsket ”Welcome to the United States of America” av svære bokstaver på veggen.
Første gang vi var i NYC holdt Randaberg på å le seg i hjel da jeg fortalte at vi hadde tatt flytog, tog og Subway for å komme oss fra EWR til Williamsburg i godt og vel 30 grader celsius både over og under bakken. Siden har jeg vært trofast til Uber hver gang, både til og fra EWR og innad i byen. Denne gangen var intet unntak, og etter ca 40 minutter med en særdeles hyggelig sjåfør fra Haiti, som lurte på om folk ville stoppe ham på gata og ta bilder av ham hvis han dro til Norge, var vi fremme. For å holde jetlagen i sjakk dro vi rett ut for å spise og ta et par drinker på Calexico i Manhattan Avenue, og det fungerte etter forventningene – vi klarte å holde oss våkne et par timer ekstra.
DAG 2: Studioarbeid, kaffe, dansk øl og NYCs beste pizza?
Neste morgen våknet vi tidlig men uthvilte, klare for en lang arbeidsdag i Studio G Brooklyn. Lørenskog og jeg stoppet som vanlig innom Park Luncheonette for å spise en kraftig pannekakefrokost, før vi ruslet et par kvartaler videre til studioet i Dobbin Street.
Siden Lørenskog skulle stå for det meste av musikalsk innsats akkurat disse to studiodagene, hadde jeg tid til litt jobbing på andre plan, og hang rundt i Brooklyn med Randaberg. Vi besøkte en kompis for å se på det nye liverommet i studioet hans, gikk på café for å arbeide litt, og sugde inn den pulserende, men avslappende Brooklyn-stemningen i dype drag. Innimellom droppet vi innom Studio G for å høre gjennom nye takes og mixer.
Senere hadde vi et møte, og beveget vi oss til den danske ølbaren Tørst i Manhattan Ave for å smake på det spennende og rikholdige ølsortimentet deres. Fantastisk sted med bardisk i marmor og et nydelig tappekransystem hvor temperatur og trykk i hvert fat reguleres separat etter produsentens ønske.
Lørenskog kom til etter å ha sunget seg ferdig for dagen i studio, og etter en stund beveget vi oss videre til det som skal være blant de 4 beste pizzarestaurantene i New York – Paulie Gee’s. Jeg gikk for en vegetarpizza med bacon-smakssatt saus(!), og et par timer senere stupte vi igjen mette og fornøyde i seng.
DAG 3: Middag med Mad Men
Neste dag forløp omtrent likt, bortsett fra at jeg også hadde noen oppgaver i studio. Til lunsj ruslet vi opp til Calexico igjen, og møtte Vestnes og Canada, som er strykerne (cello og fiolin) jeg hadde med meg da jeg spilte inn den nye plata mi i Studio G i september. Vestnes var tilfeldigvis på besøk i NYC samtidig med oss, og Canada hadde nettopp flyttet til Brooklyn parallellt med å reise på en månedlang soloturné i Tyskland og Spania.
Etter en særdeles hyggelig lunsj og mange gode klemmer var det tid for å gjøre ferdig dagens arbeid, og det bar tilbake til studio og nye kaffekopper. Vi avsluttet dagen med å bestille en Uber ned til Rye i S 1st St Brooklyn. Det har etter hvert blitt en tradisjon å spise Grilled Berkshire Pork Belly, Braised Short Ribs eller 1/2 Roasted Organic Chicken her når vi er i byen. Naturligvis akkompagnert av en av deres signaturcocktailer, Southside eller Don Draper-favoritten Old Fashioned.
På Rye føler du deg litt som om du er med i Mad Men, og både mat, drikke og service er fantastisk. Da vi etterpå Uber’et oss opp til Greenpoint, avsluttet vi kvelden med en nightcap på den tilsynelatende lugubre, men veldig fine lille baren Achilles Heel i 180 W St. på et mørkt gatehjørne. Kjempefint sted du nok ikke ville droppet innom om du ikke visste om det på forhånd.
Neste del av reisebrevet handler om reisen fra LGA til LAX via ORD med United og oppholdet i LA. Følg med!
I tillegg inneholder den anbefalinger og linker til mange gode restauranter i NYC og LA, litt om å bruke Uber som frekomstmiddel og en og annen godbit for de litt over gjennomsnittlig bilinteresserte. Første del tar for seg reisen fra Norge til New York og oppholdet der. I andre del flyr vi United fra LGA til LAX via ORD, og mitt første møte med LA omtales. Tredje del handler om hjemreisen, hvor SAS Plus på den nye ruten LAX-ARN ble testet ut.
DAG 1: KRS-CPH-EWR, preflight reisefeber og postflight Margueritas
Første etappe på årets første langtur gikk fra KRS til EWR via CPH. Med ny musikk i samsonite-kofferten var destinasjonen igjen verdens andre beste by, med et par innspillingsdager i Studio G Brooklyn i sikte. Her jobbet vi med to plateproduksjoner høsten 2015, og litt arbeid gjenstod. ”Vi” er meg og min medsammensvorne, Lørenskog.
Å bo i distriktsnorge, nærmere bestemt på en forblåst liten halvøy på Sørvestlandskysten, er helt fantastisk. Men når nærmeste flyplass er nesten to timer unna og tidlige flighter gjør at du må kjøre gjennom sentrum mens begge pubene stenger, kan av og til være litt ubeleilig. Dagens flight fra Kjevik gikk ikke før 10:15, så denne gang startet reisen ganske behagelig. Dagen før hadde jeg som vanlig åpnet SAS-appen for å sjekke inn og velge best mulig seter i SAS Go. Og det gikk veldig fint, helt til jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig å sjekke meg inn på SK909 fra CHP-EWR. For første gang på lenge fikk jeg et snev av reisefeber – hva om jeg ikke blir med? Etter tre-fire telefoner til SAS helpdesk, hvor jeg snakket med tre ulike operatører som gav meg tre ulike svar, ble jeg omsider forsikret om at alt nok var i orden og at jeg måtte sjekke inn på flyplassen. Etter fjerde telefon forsikret operatøren meg om at jeg var garantert setene 06A og 06B på WF266 og 41A og 41B på SK909, så lenge vi sjekket inn når vi ankom Kjevik.
Kristiansand Lufthavn en tidlig søndagsmorgen fortonet seg som vanlig. Ingen kø, nesten ingen mennesker og vi var nok dagens første Taxfree-kunder. Med usedvanlig god tid i den nye kaféen på utenlandsterminalen, rakk vi endelig å bestille Airbnb-leilighet i Los Angeles, samt gjøre unna litt kontorarbeid. WF266 til København gikk sin sedvanlige gang med morgenkaffe og Widerøe-skjokolade. Lørenskog ble som vanlig irritert over at jeg aldri kan la være å synge lettere ironisk på den vakre låta med den uforståelige teksten fra introen til ”Broen” under innflygningen. Echooes cryyying at the eeend of taiiim. Og så videre.
Randaberg, vårt reisefølge fra København, hadde ankommet fra STV en halvtime tidligere, og allerede rukket å slappe av litt i SAS Gold-loungen. Vi vanlige dødelige som foreløpig klamerer oss til et skarve sølvkort, bestemte oss for at det nok var greiest å gå rett til passkontrollen. Etter få minutter var vi gjennom køen og snart ved gate, hvor Randaberg oppgraderte til SAS Plus i skranken. Vi holdt oss til GO, med plan om å heller blaste poeng på oppgradering på den nye flighten fra LAX-ARN på hjemturen. Godt plassert på rad 41, oppdaget vi at flyet satt opp til EWR var en Airbus 330-300, og dermed var seterad 41 ved nødutgang. Nærheten til toalettene var både praktisk og samtidig litt ubehagelig, og jeg irriterte meg litt over at det ikke var mulig å vinkle den sammenleggbare skjermen mer. Men vi hadde i det minste kjempegod beinplass! Etter obligatorisk Gin Tonic ble det en avslappende og rolig tur, fylt av forventning for de neste dagenes begivenheter. Jeg håpet at det kanskje var Instagram-kjendisen @bjornpilot som satt i cockpit, men oppdaget via FlightRadar og Instagram at han faktisk passerte oss før vi var halvveis, på San Fransisco-flighten som tok av rett etter oss.
Før vi visste ordet av det, var vi på amerikansk jord, av flyet, gjennom passkontrollen i en fei og ønsket ”Welcome to the United States of America” av svære bokstaver på veggen.
Første gang vi var i NYC holdt Randaberg på å le seg i hjel da jeg fortalte at vi hadde tatt flytog, tog og Subway for å komme oss fra EWR til Williamsburg i godt og vel 30 grader celsius både over og under bakken. Siden har jeg vært trofast til Uber hver gang, både til og fra EWR og innad i byen. Denne gangen var intet unntak, og etter ca 40 minutter med en særdeles hyggelig sjåfør fra Haiti, som lurte på om folk ville stoppe ham på gata og ta bilder av ham hvis han dro til Norge, var vi fremme. For å holde jetlagen i sjakk dro vi rett ut for å spise og ta et par drinker på Calexico i Manhattan Avenue, og det fungerte etter forventningene – vi klarte å holde oss våkne et par timer ekstra.
DAG 2: Studioarbeid, kaffe, dansk øl og NYCs beste pizza?
Neste morgen våknet vi tidlig men uthvilte, klare for en lang arbeidsdag i Studio G Brooklyn. Lørenskog og jeg stoppet som vanlig innom Park Luncheonette for å spise en kraftig pannekakefrokost, før vi ruslet et par kvartaler videre til studioet i Dobbin Street.
Siden Lørenskog skulle stå for det meste av musikalsk innsats akkurat disse to studiodagene, hadde jeg tid til litt jobbing på andre plan, og hang rundt i Brooklyn med Randaberg. Vi besøkte en kompis for å se på det nye liverommet i studioet hans, gikk på café for å arbeide litt, og sugde inn den pulserende, men avslappende Brooklyn-stemningen i dype drag. Innimellom droppet vi innom Studio G for å høre gjennom nye takes og mixer.
Senere hadde vi et møte, og beveget vi oss til den danske ølbaren Tørst i Manhattan Ave for å smake på det spennende og rikholdige ølsortimentet deres. Fantastisk sted med bardisk i marmor og et nydelig tappekransystem hvor temperatur og trykk i hvert fat reguleres separat etter produsentens ønske.
Lørenskog kom til etter å ha sunget seg ferdig for dagen i studio, og etter en stund beveget vi oss videre til det som skal være blant de 4 beste pizzarestaurantene i New York – Paulie Gee’s. Jeg gikk for en vegetarpizza med bacon-smakssatt saus(!), og et par timer senere stupte vi igjen mette og fornøyde i seng.
DAG 3: Middag med Mad Men
Neste dag forløp omtrent likt, bortsett fra at jeg også hadde noen oppgaver i studio. Til lunsj ruslet vi opp til Calexico igjen, og møtte Vestnes og Canada, som er strykerne (cello og fiolin) jeg hadde med meg da jeg spilte inn den nye plata mi i Studio G i september. Vestnes var tilfeldigvis på besøk i NYC samtidig med oss, og Canada hadde nettopp flyttet til Brooklyn parallellt med å reise på en månedlang soloturné i Tyskland og Spania.
Etter en særdeles hyggelig lunsj og mange gode klemmer var det tid for å gjøre ferdig dagens arbeid, og det bar tilbake til studio og nye kaffekopper. Vi avsluttet dagen med å bestille en Uber ned til Rye i S 1st St Brooklyn. Det har etter hvert blitt en tradisjon å spise Grilled Berkshire Pork Belly, Braised Short Ribs eller 1/2 Roasted Organic Chicken her når vi er i byen. Naturligvis akkompagnert av en av deres signaturcocktailer, Southside eller Don Draper-favoritten Old Fashioned.
På Rye føler du deg litt som om du er med i Mad Men, og både mat, drikke og service er fantastisk. Da vi etterpå Uber’et oss opp til Greenpoint, avsluttet vi kvelden med en nightcap på den tilsynelatende lugubre, men veldig fine lille baren Achilles Heel i 180 W St. på et mørkt gatehjørne. Kjempefint sted du nok ikke ville droppet innom om du ikke visste om det på forhånd.
Neste del av reisebrevet handler om reisen fra LGA til LAX via ORD med United og oppholdet i LA. Følg med!
